Amputasjon av en del av en arm eller en del av et ben er iblant nødvendig når andre medisinske tiltak ikke fører frem.
Når det er bestemt at en amputasjon skal finne sted, vil du få smertestillende medikamenter. Ved benamputasjoner vil det ofte være såkalte epiduralkateter, der smertelindringen kommer fra magen og ned. Lege og sykepleier ved avdelingen vil informere deg om operasjonen og hva som vil skje de første dagene etter operasjonen.
Amputasjonsnivåer
Skjer amputasjonen nedenfor kneet kalles det underbensamputasjon. Amputeres det over kneet, kalles det lårbensamputasjon. På samme måte heter det under- og overarmsamputasjon. Det som er igjen av armen eller benet kalles stumpen.
Det er flere faktorer som avgjør amputasjonsnivået og som det må tas hensyn til når det ved amputasjon skal fjernes en kroppsdel fra et menneske.
De viktigste er: Sykdomsfaktorene som ligger til grunn for amputasjonen, plasser på legemet som passer for amputasjon, forhold som har med det ortopeditekniske og medisinske å gjøre, aktivitetsnivået for den amputerte og at det må være mulig å lage en protese som passer og som kan fungere.
Den første tiden etter operasjonen
Etter operasjonen er det vanlig at man blir på intensivavdelingen til dagen etter, men noen kommer tilbake til avdelingen rett etter operasjonen. Selv om det kan føles meget ubehagelig, er det viktig at man så tidlig som mulig etter operasjonen kommer seg opp av sengen.
Etter operasjonen vil stumpen (den gjenværende delen av lemmet som er amputert) enten være gipset eller lindet de 3 første ukene. Dette blir gjort for å motvirke infeksjon og hovenhet, men i noen tilfelle også for å holde for eksempel kneet rett.
For å forhindre at det skal oppstå kontrakturer – dvs sammendragninger av muskler og sener – sammendragninger som ev. ville kunne minske bevegelser av leddene, vil fysioterapeutene hjelpe deg med surringen av stumpen ev. bruk av kompresjonsstrømpe. Surringen er også viktig for å motvirke at stumpen hovner opp. Hovenhet gjør at stumpens form varierer og dette kan gjøre avstøping av stumpen og protesetreningen vanskeligere. Fysioterapeuten vil også komme og hjelpe til med treningen og vil også ta mål av stumpen for å få anskaffet kompresjonsstrømpe som passer stumpen.
Det er viktig å komme tidlig i gang med treningen fordi det øker blodsirkulasjonen, bedrer sårtilhelingen og gjør det lettere med en tidlig tilpassing av protesen.
For sårtilhelingen er det viktig at benstumpen ikke henger for mye ned til å begynne med, og det er viktig at den ikke støter bort i noe. Har man et speil kan man følge sårtilhelingen bedre. For benamputerte er det viktig å være klar over at det er uheldig å ha pute under amputasjons- stumpen når man ligger. Det kan gi feilstilling i leddene – hofte eller kne – og tilvenning med protese kan bli vanskeligere.
Av samme grunn er det greit å venne seg til å ligge på maven når man hviler – man bør i alle fall innta denne stillingen en halv time 2 ganger om dagen/natten. Man bør også komme snart i gang med forflytningstrening. Man må trene opp bevegelsene i ledd, dessuten styrke balanse og kondisjon slik at man kan komme i gang igjen. Ved benamputasjon må man for eksempel trene på å hoppe på ett ben ved hjelp av gåstol, skranke eller krykker el. Dersom man har behov for det får man låne en rullestol tilpasset sine behov.
Det normale er at såret er såpass grodd at stingene kan tas bort etter ca 3 uker. Etter at stingene er tatt begynner surringen (eller bruk av kompresjonsstrømpe) for å forme stumpen så hensiktsmessig som mulig.
Etter sykehusoppholdet
Lege, fysioterapeut og sykepleier vil sammen med den amputerte vurdere hvilke tilbud som er aktuelt etter utskriving. Det vil nå også bli tatt en avgjørelse på om opptrening med protese er mulig. Den første opptreningen skjer på avdelingen eller på sykehusets fysiologiske avdeling.
Den påfølgende trening foregår litt forskjellig alt etter hvor i landet man befinner seg. Den kan foregå hjemme eller på en opptrenings- eller behandlingsinstitusjon, men det er viktig at opptreningen skjer under veiledning av en fysioterapeut. Ergoterapeut, som skal være tilgjengelig i alle kommuner, skal vurdere den enkeltes behov for egnede tekniske hjelpemidler, for eksempel ombygging av bopel, rullestol med mer.
Stumpstell
- Vask stumpen, enten med bare lunkent vann eller med mild såpe som skylles godt bort (viktig!). Tørk godt, bruk gjerne hårføner. Vask og smør stumpen om kvelden, ikke om morgenen! Zinksalve eller Aloe Vera anbefales.
- Inspiser stumpen for sår, bruk gjerne speil. Dersom du får sår, la være å bruke protesen til årsaken er klarlagt.
- Røde merker i huden kan være begynnelsen til et sår eller betennelse. Bruk protesen forsiktig til merkene er borte. Stell og smør godt.
- Pass på stumpen ved soling, solbrent hud gir lett sår.
- Til å begynne med er det normalt at stumpen er noe hoven. Stumpen bør surres til den er helt grodd, og hevelsene har gitt seg.
