Det finnes mange ulike proteser. En protese erstatter det amputerte lemmet og kan fungere tilnærmet likt. Proteser lages på ortopediske verksteder av ortopediingeniører. Protesene er hjelpemidler som bekostes av NAV uten kostnader for den enkelte protesebruker.
Ben- og armprotesen er en erstatning for det amputerte lemmet. Både ben- og armproteser kan fungere tilnærmet likt det amputerte lemmet. Benprotese kan man gå med og armprotese kan gripe og holde med.
Lårbensprotese har kneledd og det er flere typer å velge mellom. Det finnes kneledd som kan låses i «stivbenstilling» og som kan låses opp når man skal sette seg. Ellers finnes det mange forskjellige kneledd med forskjellig bevegelse og stabilitet. Hvilke kneledd som skal velges bør overlates til ortopediingeniøren som velger kneledd og for så vidt også de øvrige protesedeler ut fra krav og muligheter for bevegelse den enkelte amputerte har. Leggprotesen tillater den amputerte å bevege sitt eget kneledd.
Alle benproteser har ankelledd og også fot som passer i vanlige sko.
Lår- og benprotesene er bygd opp av aluminiumsrør men polstres med skumgummi eller støpt plast som til forveksling ligner et vanlig ben eller en vanlig arm.
Stumpen – den gjenværende del av det amputerte lem – får plass inne i protesehylsen. Den delen som kalles hylsen er vanligvis av plast og utarbeides normalt etter at det er foretatt en gipsavstøpning av stumpen.
1-2 uker etter at det er foretatt gipsavstøpning er protesen klar for utprøving.
Under utprøving av protesen er den ikke kledd med skumgummin, men benyttes med «nakne» deler/rør.
For at gang og belastningstrening skal kunne begynne snarest mulig er det laget treningsproteser som kan tilpasses de fleste amputasjonsnivåer.
Tilpassing og opptrening i bruk av protese – rehabilitering – skjer på litt forskjellige steder alt etter hvor i landet man bor. Den første opptreningen skjer gjerne på sykehuset, og deretter enten hjemme, på kommunal institusjon eller opptreningssenter, men den bør alltid skje under veiledning av fysioterapeut.
Den videre oppfølging av protese og protesefunksjonen skjer på ortopedisk verksted enten ved kontakt med fysioterapeut eller ortopediingeniør.
Hvem lager protesen og hva koster den?
Protesene lages på ortopediske verksteder – proteseverksteder – av ortopediingeniører.
De fleste fylkessykehus har nær tilknytning til et ortopedisk verksted hvor det arbeider flere ortopediingeniører.
Protesene er hjelpemidler som bekostes av NAV uten kostnader for den enkelte protesebruker.
Generelt om protesebruk
Tilpassing og bruk av protese er en prosess som går over lang tid. I tillegg til at man fysisk må mestre bruken av protese, må man også mentalt innstille seg på en ny tilværelse. Man må akseptere sin nye livssituasjon og det er viktig at man fortsetter å ha kontakt med venner og kjente og at man forsøker å fylle dagen med aktiviteter man trives med.
Man kan hjelpe til men man må først og fremst hjelpe seg selv!
For at du skal få et så godt liv som mulig etter amputasjonen vil det være viktig at du er klar over følgende momenter:
Komfortabel protese – Selv den beste protesen kan til tider gi forskjellige grader av smerte og ubehag. Selv etter lang tilvenning kan det av og til oppstå en viss grad av ubehag. Dette kommer blant annet av at smerteterskelen på amputasjonsstumpen er lav, og at irritasjon og ubehag som følge av varme og svette også forekommer.
Utmattingstendenser – Protesebruk medfører en klar merbelastning på kroppen ved bevegelse og bruk av protesen. Det er vanskelig å foreta noen måling av hvor stor merbelastningen er, men det er sannsynlig at bruk av en lårprotese krever ca 25-30 % mer energi hos unge protesebrukere og kanskje enda noe mer enn dette hos eldre brukere.
Dette medfører at en blir raskere trøtt på grunn av kontinuerlig ekstrainnsats for å bevege seg, noe som igjen kan føre til sviktende motivasjon under rehabiliteringsprosessen. «Omlegging» av gangmønsteret til noe som på kort sikt kan spare energi, kan på lengre sikt gi uønskede vevspåkjenninger og endret kropps- og armbruk. Dette vil igjen kunne føre til muskelsmerter og et overforbruk av psykiske ressurser for protesekontroll som f. eks kan gi seg utslag i dårlig hukommelse.
Synlig handikap – Proteser er synlige, særlig gjelder dette armproteser. Det at en blir annerledes i egne og andres øyne, kan særlig bli et problem for unge mennesker som er sterkere avhengig av gruppeaksept enn eldre mennesker.
Hørbart handikap – Proteser lager lyder og alle protesebrukere er opptatt av at andre hører disse lydene. Lydene kan være luft som presses opp mot kanten, det kan være lyder &a kne og ankel, lyder &a foten mot underlaget med mer. Lyder som kan være en påkjenning for protesebrukeren og som en tilgjengelig ortopediingeniør kan avhjelpe før ganglaget blir alt for mye forandret for at lyden ikke skal kunne høres.
Når får jeg protesen?
Når operasjonssåret er grodd og hovenheten etter operasjonen er borte, det vil si 4-6 uker etter amputasjonen, er det vanlig at proteseteamet, dvs en lege, en fysioterapeut, en sykepleier og en ortopediingeniør sammen kommer til enighet om når man skal begynne på protesen. Den amputerte kan på dette tidspunkt godt være i gang med protesetrening på en treningsprotese. Den amputerte kan selvfølgelig komme med synspunkter på hvilken protesetype man ønsker, men beslutningen om dette tas av fagfolkene i proteseteamet.
Ortopediingeniøren tar en gipsavstøpning av stumpen, lager en modell av stumpen (skulptur), og bygger en stumpehylse etter den.
Protesen bygges senere opp med utgangspunkt i stumphylsen slik at den blir mest mulig funksjonell og mest mulig lik den armen eller benet som ev er igjen.
Kan jeg ha vanlige sko?
For benproteser kan det allerede når gipsavstøpningen blir gjort være greit å ha med sko. Innstillingen av protesen gjøres etter helhøyden på skoen. Derfor bør man velge sko med tilnærmet lik helhøyde til den samme protesen.
Det kan lages proteser for høye heler, men det er normalt lettere å lære seg å gå med lavere heler.
Det er viktig at den amputerte planlegger hvilke sko ev støvler som skal anvendes den nærmeste tiden. Selv om protesen kan reguleres for forskjellige helhøyder, er det enklest å holde seg til et skomerke/type.
Hvordan tilpasses en protese?
Ved den første prøven av protesen er det ingen polstring (kosmetikk) på proteserørene. Protesen må prøves og justeres slik at den passer til den enkelte amputerte. Noen endringer og justeringer kan ortopediingeniøren gjøre allerede første dagen, mens andre forandringer tar noe lengre tid å få til. På grunn av tilpassingen av protesen venter man med å kle proteserørene med kosmetikk (polstring) til protesen passer og fungerer best mulig. Kosmetikken sørger for at protesen til forveksling ligner den manglende legemsdelen.
Når begynner brukstreningen med protese?
Etter den første proteseutprøvingen kan dem amputerte begynne å trene med protesen. Fysioterapeuten hjelper til. Nærhet til proteseverksted er viktig for justering og tilpassing av protesen.
Justeringer er alltid nødvendig og en forutsetning for at protesen skal bli så bra som mulig. Det er særlig viktig at det raskt blir foretatt nødvendige protesejusteringer når det er hudnære deler av protesen som ikke er helt tilpasset protesebrukeren
